Å studere smartere
Å studere smartere

Å studere smartere

Første forelesningen for semesteret er over, og vi har fått i oppgave å skrive om noe vi syntes var interessant med nettopp denne! Til tross for hvor spennende jeg syntes det var å høre på Arne Krokan snakke om hvordan digitale plattformer og kunstig intelligens tar over, syntes jeg det er på sin plass å starte det nye året med en liten innføring i hvordan man kan studere smartere. For er det noe vi studenter stadig trenger oppfriskning i – så er det studieteknikk! 

Men hva er egentlig en god studieteknikk? 
Hva som anses som en god studieteknikk er svært bredt, for vi alle lærer på forskjellig vis. Noen er nødt å lese pensum fra perm til perm, mens andre noterer og luker ut det viktigste. En god studieteknikk kan dermed defineres ut ifra hva som funker for nettopp deg – og hvordan du får best utbytte. Jeg vil derfor ta for meg de ulike studieteknikkene, og fordelene som hører til!

Jobb med notatene i etterkant
Det er måte på hvor gode notatene blir mens undervisningen pågår. Man skal gjerne rekke å skrive ned alt som står på powerpointen, samtidig som man prøver å få med seg hva foreleseren sier. Notatene skrives gjerne i stikkord for at det skal bli enklere for å huske til senere, men husker vi egentlig noe av den forelesningen i januar når vi ikke åpner dokumentet igjen før siste uken før eksamen? 

En god idé her er å jobbe med notatene etter hver forelesning. Hvis man skriver for hånd er det lurt å overføre de til pcen. Om man allerede skriver på PC kan man rette opp i skrivefeil, gjøre dokumentet mer oversiktlig og fylle ut der man husker eksempler. Ofte kan notatene være tynne og vanskelig å forstå hva som egentlig menes med det, og da er det en god ide å se opptak av forelesningen og notere der det er tynt, eller forhøre seg med de andre i klassen om hva de skrev.


Samskriv med andre
Et godt forslag for å unngå nettopp dette med tynne og uforståelige notater, er samskriving. Dette gjøres ved å opprette et felles dokument som alle kan skrive i direkte fra forelesning. På den måten kan alle få en bredere innsikt i faget ved å lese hvordan andre oppfatter stoffet, og dere vil sitte igjen med gode notater som vil være til god hjelp ved eksamenslesingen. Dette vil også bidra til bedre skriveutvikling, samarbeid og mestring, i tillegg til at det vil gi en bedre mulighet for å diskutere fagstoffet sammen! 
Av erfaring har jeg samskrevet mye under gruppeeksamener, og har lært mye av denne metoden. Nettopp fordi vi kan alltids bli bedre om så det er på ordforråd, rettskrivning eller forståelsen av emnet. 

Å teste kunnskapen
Marianne nevnte under forelesningen at man lærer best ved å lese en tekst en gang, og deretter teste seg i stoffet opptil flere ganger. Grunnen til dette er at man faktisk må anvende teorien i praksis når man tester seg, noe som skaper en bedre forståelse av emnet. Forrige semester hadde jeg faget Kundeverdi og Prisstrategi med Anders Mamen, og han var veldig god på nettopp dette. Hver forelesning avsluttet med en Kahoot som tok for seg alt vi hadde gått gjennom, noe som ga en motivasjon for hver forelesning om å følge ekstra godt med, fordi man vet man blir testet. Personlig er dette min favoritt innen studieteknikk, og desidert her jeg har fått best utbytte.

Kollokviegruppen min har også vært gode på teste hverandre med spørsmålskort. Vi laget fargerike kort med spørsmål og svar til ethvert fag, og testet hverandre hver dag i en periode før eksamen, med sjokolademedalje til vinneren. Det ble en positiv oppmuntring gjennom en ellers krevende eksamenstid, som i ettertid også viste seg å ha gode resultater for hukommelsen under eksamen. 

Oppmuntre til hjelp og diskusjon
Og når vi først er inne på det: Kollokviegruppe er gull verdt for egen læring. Å diskutere med andre for å få flere innfallsvinkler på en sak er genialt for å forstå emnet. Samtidig kan det også være en god ide å dele opp gruppen i roller, og få egne fagområder. På den måten kan hver og en spesialisere seg innen hvert felt, og presentere for gruppen hva man har lært. Å hjelpe noen med å forstå hjelper din egen læring, samtidig som du lærer bort. Er det noe jeg har satt ekstra pris på som student, er det den teamfølelsen jeg har sittet igjen med etter eksamen. At det ikke handler om «every man for himself» og hvem som får det beste sluttresultatet, men et oppmuntrende miljø som ønsker at alle skal lykkes. 

Ikke undervurder de små øktene

Selv har jeg vært veldig låst i tankegangen om at jeg kun kan studere godt om jeg setter av hele dagen til det. At fokuset den dagen kun skal ligge på faget, og ikke føle på alt annet man skal resten av dagen. Men hvor mange slike dager har egentlig en student, med deltidsjobb og et sosialt liv? 

Marianne Hagelia snakket om hvordan de små øktene har mye å si for det store bildet. For du har tid å lese mens potetene koker, pizzaen er i ovnen eller deigen hever. Mange timinutters økter vil ha stort utbytte om man bruker de godt! Dessuten er de ti intensive, gode studieminuttene bedre enn femti minutter med scrolling på Instagram, skumlesing og åpne ennhver snap som ramler inn. Så notat til meg selv dette semesteret: ikke lås tankegangen i kun gode studiedager – men heller mange små studieøkter! 

Å blogge seg til læring 
Jeg har vært nysgjerrig på å velge Digital Markedsføring som valgfag lenge, men jeg hadde en hindring, og det var den beryktede bloggen. Jeg kunne ikke forstå hvordan det var relevant, ei heller hvordan jeg skulle få det til. Samtidig som jeg tvilte, ble det for dumt å velge noe mindre relevant kun på grunn av dette. Så jeg stod i det, og kan allerede si etter to forelesninger og mitt andre blogginnlegg – jeg skjønner hvorfor, og jeg liker det. 

Å bli «tvunget» til å skrive om hva du har lært gjør at du automatisk får en bedre forståelse av emnet. Du må sette deg inn i det, du må drøfte og du vil se nye sammenhenger. Du får en bedre dybdelæring, du gjør fagstoffet til noe eget og ikke minst vil det sitte mye bedre på eksamen når du allerede har skrevet om det en gang! Et godt eksempel her er eksamensoppgaver vi har fått utgitt over flere dager. Hvor du må forstå stoffet, se det fra andre perspektiver og spesialisere deg på nettopp den ene problemstillingen. Følelsen jeg har sittet igjen med etter enhver eksamen er en bredere forståelse og tanken om «hvorfor skjønte jeg ikke dette tidligere?». Nettopp fordi man lærer mens man skriver, og ved å blogge og levere innlegg til hver uke vil du automatisk ha denne «eksamensfølelsen» oftere.

Daria

4 Comments

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Veldig fint innlegg nok en gang Daria! Jeg ser også at du har tatt til deg alle tipsene mine og jobbet godt med dette innlegget, det gjør meg glaad 🙂

    Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og jeg husker selv at jeg synes den bloggen var stress, men det er virkelig en effektiv måte å lære på – når man skjønner at det er et verktøy som dere skal bruke til å lære.
    Du har en veldig fin refleksjon rundt læring og god selvinnsikt på hvordan du lærer best, det er veldig fint!
    Med det sagt er det viktig i dette faget å skille seg ut, og det gjør du på mange måter allerede med måten du skriver på, men jeg vil utfordre deg til å tenke litt utenfor boksen til neste gang. Prøv å løs oppgaven på en kreativ måte, enten om det innebærer intervjuer av medelever eller forelesere i forhold til oppgaven, eller noe enda kulere som du kommer på selv, det kan gjøre at du blir lagt godt merke til og kan gi fordeler etterhvert.
    Gleder meg til å lese flere innlegg fra deg Daria, stå på 🙂

  2. Pingback: Refleksjonsnotat: Ting jeg har lært – Daria Klovholt

  3. Pingback: Refleksjonsnotat: Ting jeg har lært | DIG2100 (2103)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *