Vil kunstig intelligens ta over jobbene våre?
Vil kunstig intelligens ta over jobbene våre?

Vil kunstig intelligens ta over jobbene våre?

I forelesning 2 tok Arne Krokan for seg kunstig intelligens og maskinlæring, og hvilken påvirkning det har på dagens samfunn. Et kjempe spennende tema, som jeg ønsker å lære og forstå enda mer av. Det er en helt ny verden enn hva vi egentlig var vandt med, og jeg er kjempe nysgjerrig på hvordan fremtiden med kunstig intelligens ser ut om bare fem år. Men først vil jeg gå nærmere inn på hva kunstig intelligens faktisk er, og hva det gjør for oss som sanfunn. Kunstig intelligens (KI) eller Artificial Intelligens (AI) som det oversettes til, defineres etter Store Norske Leksikon som informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor fremstår som intelligent. En datamaskin som kan løse oppgaver uten instruksjoner fra et menneske, regnes som kunstig intelligent. Men hva vil dette si i praksis?

Maskinlæring
Maskinlæring vil si å trene en datamaskin. Et eksempel Arne brukte i forelesning er å gi datamaskinen en mal på hva som er en hund, enten ved et bilde eller en tegning, og deretter eksponere dataen for en rekke lignende bilder av hunder. Etterhvert vil datamaskinen selv klare å skille ut hva som er en hund, og hva som er en katt – men kanskje ikke helt hva som er en mopp? 

Bilder av en hunderase som ligner på en mopp, vanskelig å skille for en datamaskin hva som er en hund og hva som er en mopp


Skreddersydd innhold
Men maskinlæring kan gjøre mye mer enn bare å skille hund og katt. Søkemotorene er blitt så intelligente at de vil foreslå treff på grunnlag av data om tidligere søk og annen brukeratferd, som også kalles algoritme, et tema jeg selv syntes er kjempe interessant. For om du og foreldrene dine googler samme ting, vil du ikke nødvendigvis få opp samme søkeresultat. Dette på grunn av at datamaskinen tar hensyn til din brukeratferd, segment og hva de tror vil passe for deg. Et eksempel fra egen erfaring her er den sosiale mediekanalen TikTok. Feeden man får opp tilpasses innholdet man har likt – men når du er helt ny bruker, hva vil da dukke opp? 

Tiktok kobles opp med Facebook, og her får de tilgang til min personalia. Hvor jeg bor, hvor gammel jeg er, hva jeg studerer, hvilke interesser jeg har og lignende. Basert på denne informasjonen: Kvinne, 25, student – dukket det kun opp videoer av jenter som danset, sminkevideoer og klær i feeden min på TikTok. Etter en uke med scrolling og likes på det innholdet jeg faktisk liker, har feeden endret seg betraktelig. Hva jeg får opp på feeden idag? Hundevideoer. Kun hundevideoer. 

Innholdet tilspisses deg, som igjen gjør det enklere å sette pris på den nye teknologien. Netflix foreslår lignende serier du vil like, nettavisene har annonser som er relevante for deg og Spotify gir deg musikkanbefalinger basert på hva du lytter på. Kunstig intelligens har også utviklet tjenester som gjør hverdagen enklere. Amazon Prime Air lanserer droner som leverer pakken til deg 30 minutter etter bestilling, Moley er din private kokk som tilbereder maten for deg og robotstøvugeren sørger for at huset er rent når du kommer hjem. Men hvor lett skal vi ha det?

Google Chrome sin Alexa på en skrivebordspult

“The brain in your pocket” 
Jeg ønsker å gå nærmere inn på artikkelen som Tek.no skriver om dette, hentet fra Science Direct «The brain in your pocket». For gjør smartmobilen oss egentlig bare dummere? Forskerne undersøkte 660 deltakere for deres ulike kognitive ferdigheter, deretter deltakernes mobilvaner. Resultatene som kom frem viste at de som hadde sterke kognitive evner, og som på generell basis tenkte mer analytisk, brukte søkefunksjonen på smarttelefonen mye sjeldnere. Intuitive tenkere som ofte handler på impuls eller magefølelse tyr oftere til smartmobilens søkefunksjon enn egen hjerne. 

Forskningen viser også at det er en sammenheng mellom hyppig smartmobilbruk og senket intelligens – men om det er smartmobilen sin skyld, er vanskelig å si. Det kommer frem at det er en tydelig økende trend å bruke smartmobil fremfor egen hjerne til problemløsning, noe jeg forstår svært godt. For når man har fasiten i lomma, hvor mye energi er man villig til å finne svaret selv?  

Foreldrene mine måtte til postkontoret for å sende brev, møte opp på døren når de skulle treffe en venn og lønnen kom i en konvolutt. Avisen kom på døren en gang om dagen, du måtte i banken for å få lån og du måtte huske veien til butikken selv. I dag får vi gjort alt gjennom mobilen. Vi har banken i lomma og pengene på mobilen. Det er ikke lenger krise å glemme kortet hjemme, eller å ikke huske veien hjem etter en sen kveld på byen. Du er ikke avhengig av å kunne mattekunnskapene du lærte deg i 5-klasse, eller engelskkunnskapene fra ungdomskolen. Løsningen på problemene dine finnes i apper, og mobilen gjør tenkingen for oss. Vi alle har tatt oss i å søke opp ting «for sikkerhetsskyld», som et enkelt regnestykke du fint kunne tatt i hodet, eller en oppskrift som du egentlig har laget hundre ganger før. 

En selvbetjent flyplass?
Når vi snakker om kunstig intelligens kommer vi ikke bort fra emnet om fremtidige jobber. Hvilke jobber er igjen til oss? Allerede er kassemedarbeidere byttet ut med selvbetjeningskasser og kundeservice byttet ut med chatboter. Jeg tror heller ikke det er mange år til en flyplass består av et fåtall med ansatte, og resten kunstig intelligens. Innsjekking av bagasje er allerede selvbetjent, ansiktsgjenkjenning i passkontrollen er i bruk i flere land, kioskene er så godt som selvbetjente og det finnes roboter som vasker. Og siden vi allerede har selvkjørende busser – hva med flyene våre? Trenger vi i det hele tatt ansatte på en flyplass? Tar kunstig intelligens over alle jobbene våre?

Svaret mitt er nei – kunstig intelligens tar ikke over jobbene våre og bør ikke være en bekymring med det første. For selv om kunstig intelligens kan erstattes med flere jobber, så er det fremdeles lang vei til de tar igjen de menneskelige faktorene. Og idet teknologien tar jobber, vil det også utvikles nye arbeidsoppgaver. Vi har fått en forsmak på dette nettopp gjennom Covid-19, hvor digitaliseringen har vært svært relevant for at samfunnet skulle fungere optimalt. Men etter flere måneder med kjøp over nett og digitalisere tjenester, har det vært tydelig at samfunnet savner menneskelig kontakt. Så hva fremtiden bringer innen kunstig intelligens er vanskelig å si – men jeg er ikke bekymret.

Selvbetjening check-in av bagasje hos Swiss på en flyplass

Daria

Kilder:
SNL.no: Kunstig Intelligens
Forskning.no: Kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene
Sciende Direct: The Brain In Your Pocket
Tek.no: Smartmobilen gjør deg dum

One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Dette var supert Daria!!
    Her har du gjort en kjempe bra jobb med masse spennende og interessante refleksjoner og eksempler!
    Du har også klart å skrive om flere forskjellige temaer innfor AI, som gjør innlegget ditt veldig reflektert.
    Det er veldig tydelig at du interesserer deg og har forstått hva dette handler om, hvilke konsekvenser det bringer med seg, samtidig som du legger fram en veldig beroligende konklusjon. Jeg husker selv da vi lærte om dette i fjor, og husker at jeg ble utrolig stresset, og fikk litt panikk for fremtiden på grunn av AI og dens hyppige utvikling, men du ser heldigvis på det med et mer reflektert syn, veldig bra!
    Fortsett sånn!! Gleder meg til å lese flere innlegg fra deg:)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *