Virkelighetens Big Brother
Virkelighetens Big Brother

Virkelighetens Big Brother

I forrige innlegg skrev jeg om hva kunstig intelligens er og hvilke konsekvenser det har for jobbene våre, men hvilke sosiale konsekvenser har det? For bare noen år tilbake huket vi av på utallige «accept the terms and conditions» uten å i det hele tatt vite hva det betød. I dag er vi derimot mer eller mindre ganske oppdaterte på hva som skjer med informasjonen vår på internett og hvilke spor vi legger igjen. Vi vet at Facebook selger våre data videre, og at det er nettopp dette som er den nye forretningsmodellen og prisen for å bruke tjenesten gratis. For hva har det vel egentlig å si, at Facebook vet at jeg bruker fritiden på å binge The Office?

Misbruk av informasjon
Vel, ikke bare er dataene dine Facebook sine eiendeler – men de ligger også åpent på det o, store internettet og kan misbrukes. Selv hvor urelevante man tenker at sine egne data er, gjør det oss ekstremt sårbare for å bli manipulert. Et eksempel på dette er da Andreas Wahl fra Folkeopplysningen klarte å lure Mehdi til å tro han fikk hovedrollen i en stor Netflix-satsing. Dette var selvfølgelig ikke en ekte audition, men lagt opp til at det skulle passe perfekt til Mehdi og at han ikke klarte å si nei. I utgangspunktet var Mehdi en gründer som satte bedriften med lillebroren i første rekke. Ved hjelp av universitetet i Cambridge tok de en personlighetsanalyse av hans Facebook-likes og kunne på bakgrunn av dette måle evner, holdninger og ferdigheter. Dermed kunne de forutse personligheten til et menneske bedre enn hva venner, kollegaer og ektefeller kan – og kunne dermed legge til rette for å påvirke Mehdi med faktorer de visste var viktige for han, til at han valgte Netflix-satsingen isteden for bedriften. Det blir litt som om en hvit varebil hadde kjørt opp ved siden av meg å tilbydd meg Candy King, Pepsi Max og hundevalper for å hoppe inn. Det kan bli for godt til å være sant.

Eksperimentet med Folkeopplysningen var for å sette lys på hvor enormt overvåket vi egentlig er, og hvor lett det er å finne informasjon og påvirke andre i den retningen vi ønsker. Ta for eksempel Smartbil – en app som belønner deg for hvor god sjåfør du er. Med andre ord overvåker den kjøringen din, samler inn dataene dine og belønner deg etter hvor pent du har kjørt. Det lønner seg å være pliktoppfyllende, og flink pike-syndromet til forbrukerne vokser, som igjen resulterer i trygg trafikk. Nettopp det samme pågår i Kina, bare at alt vi gjør – gjør Kina ti ganger bedre.

The Social Credit System
Et splitter nytt kastesystem er allerede i bruk, noe som skal få de 1,3 milliardene med innbyggere i Kina til å oppføre seg som myndighetene ønsker. Dette nye kastesystemet baserer seg ikke på det tradisjonelle klasseskillet, men heller etter hvor pliktoppfyllende du er som person. Gjennom innsamling og analysering av Big data kan de kontrollere innbyggernes troverdighet, og belønne eller straffe deretter. Med andre ord tar de oppdragelsen i egne hender, hvor dårlige handlinger straffes og gode handlinger belønnes med gull og grønne skoger. 

Over 20 millioner overvåkningskameraer får med seg når du kjører på rødt, røyker på forbudte steder eller ikke møter opp til bordbestillingen din, og konsekvensene for dette kan bli ganske voldsomme. Bare ved å spille for høy musikk eller å spise på t-banen kan du risikere å få så lav kredittscore at du får reiseforbud, treg nett-tilgang og dårligere jobbmuligheter. Du utestenges fra gode hoteller og blir nedprioritert på datingnettsidene. Over 13 millioner kinesere har blitt plassert på en offentlig svarteliste som dårlige betalere. Er du derimot på plussiden, kjører pent og donerer blod får du bedre rente i banken, bo i et bedre nabolag og tilgang på luksusvarer. 


Vi er i en tid hvor det stadig utvikles ny teknologi og fancy duppedingser, og utviklingen skjer så fort at vi ikke engang rekker å få det med oss før det har kommet en versjon 2 og 3. Det er sjeldent jeg stopper opp og tenker meg om to ganger før jeg akseptere å logge inn med Facebook på en ny nettside, for dette har jeg jo gjort hundre ganger tidligere. Lite tenker jeg over at jeg helt bekymringsfritt gir fra meg en haug av informasjon som kan misbrukes, som ville fått store konsekvenser andre steder i verden. Tenk om Norge hadde utviklet seg til et slikt samfunn som baserer troverdigheten din på hvor mange veldedighetsorganisasjoner du støtter, om du sløser penger på “dilldall” og hvor mye du har i gjeld? Isåfall går stipendet som kommer inn imorgen rett til Kreftforeningen.

Daria

Kilder:
Folkeopplysningen: Sosiale Mehdi
Sparebank 1: SmartBilforsikring
Washington Post: China’s plan to organize its society relies on ‘big data’ to rate everyone
Dagens Næringsliv: Teknologi gjør millioner til annenrangs innbyggere

  



One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Hei Daria!
    Dette var et kjempe bra blogginnlegg.
    Her er det masse interessant, og spennende at du har inkludert situasjonen i Kina, det er en helt syk situasjon, etter min mening.
    Du skrive også fortsatt veldig bra, og har en veldig lett og humoristisk måte å skrive på og det er veldig gøy å lese, så fortsett med det.
    Det kunne være spennende om du hadde anbefalt den black mirror episoden der de lever i et slikt samfunn for å trekke inn en relevant og spennende kilde, der leserne dine kunne fått enda mer informasjon om situasjonen du skriver om.
    Eller ser det kjempe bra ut, med både bilder og underoverskrifter!:)
    Bra jobba 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *