Den nymoderne gjenbruksbutikken
Den nymoderne gjenbruksbutikken

Den nymoderne gjenbruksbutikken

Tise er blitt nymotens versjon av Fretex, og vi trenger ikke lenger oppsøke bruktbutikkene for å gi, selge eller kjøpe gamle skatter. Samtidig har plattformen gjort seg svært lik Instagram på mange plan, og vi kan se flere likhetstrekk. På hvilken måte skiller Tise seg ut fra store aktører som Finn.no og Instagram, og hvordan har den blitt så populær? I dette innlegget vil jeg ta for meg denne problemstillingen og hvilke transaksjonskostnader man må gjennom.  

Først vil jeg ta en kort innføring i hva transaksjonskostnader vil si. Teorien om transaksjonskostnader stammer fra Nobelprisvinner Ronald Coases artikkel «The Nature of the Firm» (1937), hvor han ytrer at transaksjonskostnadene er grunnlaget til at vi i det hele tatt har bedrifter. Dette fordi at vi skal slippe å forhandle avtaler og inngå kontrakter hver gang vi kjøper noe. Dermed kan vi si at traksaksjonskostnadene er de ressursene som går med for å gjennomføre en handel, og kan anses som en del av kjøpsprosessen. 

De seks type transaksjonskostnadene

1. Søkekostnader
Når vi skal kjøpe noe, må vi søke oss frem til det aktuelle produktet vi er på jakt etter. I en butikk må du lete blant reolene, mens på plattformtjenesten Tise kan du finne det du leter etter basert på kategorier og filter, samt søkefunksjon. Her er det en rekke muligheter som gjør søkekostnadene lavere for forbrukeren. La oss si jeg er på jakt etter snowboard. Her kan jeg gå rett inn på kategorien Friluftsliv & sport, videre inn på kategorien vinter, vinterutstyr og så snowboard. Med andre ord trenger ikke jeg bla gjennom alt mulig sportsutstyr for å finne snowboard, som igjen gjør at jeg sparer mye tid og ressurser.

2. Informasjonskostnader
Når jeg har funnet frem til alternativene gjenstår det å få den informasjonen jeg trenger til å ta et valg. Her har det mye å si hvor vidt det er et høyinvolveringskjøp eller et lavinvolveringskjøp. Høyinvolveringskjøp baserer seg ofte på dyrere kjøp som innebærer en stor risiko, og man trenger dermed lenger betenkningstid for å kunne ta en vurdering man føler seg trygg på. 

Selv om mange av varene som selges til gjenbruk er lavinvolveringskjøp, er det også flere skatter å finne. Kanskje en svindyr jakke fra Holzweiler eller en blender fra KitchenAid, og man ønsker gjerne mer informasjon før man tar en beslutning, og kan man i det hele tatt stole på at selgeren sender meg produktet i posten? Her har Tise laget en løsning hvor salgene rates, slik at kunder kan gi vurderinger etter hvordan opplevelsen var. En aktiv Tise-bruker som selger plagg og har gode vurderinger, vil dermed ha en god score ved siden av navnet sitt som indikerer på at man kan stoles på. Ved at andre brukere kan bekrefte at personen er til å stole på, bygges også tillitsøkonomi. Det vil si at en sosial tjeneste overfører tillit fra en sosial situasjon til en annen, gjennom sosial handel. Dette oppstår ved behovet om å forvalte tillit mellom to personer som i utgangspunktet ikke har det fordi de er fremmede, men basert på andre kunders erfaringer skaper man tillit til personen. 

3. Forhandlingskostnader
Dette oppstår når man skal bli enige om vilkårene for leveransen, slik som pris, leveransetidspunkt knyttet til selve handelen. Siden brukerne av Tise er privatpersoner, er det ingen standardiserte tjenester eller priser, og det er åpent for å diskutere pris, noe som ikke er i vanlig i forretninger i Norge ellers. Hvis det er flere som selger identisk produkt foregår det ofte handler som er åpent for å diskutere pris, da man vet at sitt eget produkt ikke har monopol på bruktmarkedet. Om man derimot har en sjeldent vare man ønsker å selge med stor etterspørsel, stiger prisen fort opp. På Tise kan man selv segmentere prisklassen og området man ønsker å kikke i, og det bør dermed ikke være veldig vanskelig å finne varen man ønsker seg til en godkjent pris. 

4. Beslutningskostnadene
Dette steget gjelder når du har funnet det utvalget av de alternative produkter som du ønsker å kjøpe, og må foreta et valg. Da Tise selger gjenbruk, har nok mye av beslutningen på hvilken kvalitet varen er i, hvor godt den har blitt tatt vare på, hvor mye det koster å sende i posten – eller kan man eventuelt hente? Slike faktorer spiller stor rolle på om det blir snowboardet som er fem minutter unna, eller det som må sendes i posten fra Bergen. 

5. Evalueringskostnader
Her handler det om å få det du faktisk har betalt for. På noen varer kan du se varen i bruk med en gang, som for eksempel en blomstervare. Her vet du hva du får for pengene. Kjøper du en jakke reiser man gjerne for å møte selger slik at man kan prøve, mens på lavinvolveringskjøp tar man kanskje bare sjansen på å få den tilsendt i postkassen. Dette er veldig individuelt fra person til person og hvor stor man anser risikoen. Selv kjøpte jeg meg et svindyrt Nikon kamera for en uke siden, uten å i det hele tatt prøve det før pengene var på selgerens konto. Mye av dette var basert på informasjonen som lå ute i selgerens annonse om at det var et godt kamera, hans profil var også usedvanlig godt vurdert av andre kjøpere og han hadde også bakgrunn som fotograf. Med andre ord tok jeg hans ord for god fisk, han var god til å skape tillit og jeg tok vurderingen basert på informasjonen jeg fikk av han og de tidligere kjøperne om at dette var en god ide. Relasjonskostnadene blir mindre da vi ikke lenger trenger å ha egen erfaring med et merke, fordi vi stoler såpass på andres vurderinger som ligger fremme på nettet. Det var heldigvis et godt kjøp, for her sitter jeg, strålende fornøyd med et fryktelig profesjonelt kamera. 

6. Tvangskostnader
Dette forekommer når du og selger er uenige, og prosessen må foretas på nytt. Eksempelvis at det har blitt misforståelser om pris, produkt eller kvalitet, eller feilinformasjon som er vesentlig for produktets bruk. Den beste måten å unngå dette på er å skaffe god informasjon om produktet før kjøp, noe som kan gjøres ved å ta noen google-søk, spørre om produktet i butikk eller be selgeren om mer informasjon, å få se produktet og prøve det før kjøp og lignende. Dette foregår som oftest i høyinvolveringskjøp, da risikoen for å gjøre en feil er større. 

En krysning av Instagram og Finn.no
Tise sin plattform er nærmest identisk som Instagram en gang var: Man poster innlegg, liker og kommenterer innlegg, samt følger andre brukere. Med andre ord er det en plattform vi allerede er ganske kjent med, bare med et annen motiv, nemlig gjenbruk. Ideen bak dette er genial, da man allerede ser stor interesse på Instagram hvor profiler med en god følgerskare får mye spørsmål om hvor klærne er fra, med ønske om å skape samme garderobe som de “moteikonene” man ser opp til. Flere skaper den samme «feeden» på Tise, bare med at plaggene nå er til salg. På den måten vil man kunne lettere selge plagg ved å vise dem på og hvordan de brukes, i tillegg til at det er med på å skape en relasjon til personen man følger og kanskje ser opp til. Her har Tise også har god utbytte av å ha Jenny Skavlan på laget, som anses som Norges gjenbruksdronning og et stort forbilde innenfor mote. På denne plattformen har man muligheten for å kjøpe av henne og likesinnede, som igjen skaper en nærere relasjon til selgeren. Som alle andre plattformer, fungerer det ikke uten selgere og kjøpere. Og jo flere brukere, jo lettere flyter plattformen. Et eksempel her et Metcalfs Lov, som baserer seg på nettverkseffekter og hvor viktig det er i digitale tjenester for å skape gratis vekst. 

Finn.no er jo kanskje den største aktøren vi har på markedet innenfor brukthandel, så hvordan har Tise klart å ta så gode markedsandeler?
Ifølge skaperen av Tise, Eirik Frøyland Rime, så manglet det en gjenbrukskanal for unge brukere. Plattformen skulle dermed være med på å skape et større engasjement innen gjenbruk, og i dag er det 900 000 som har opprettet profil. Gjenbruk er hovedfokuset som skal være med på å skape motivasjon for å benytte seg av appen mer, og ved hvert salg man gjør dukker det opp et varsel om hvor mye CO2 man har spart, i tillegg til at man tjener Tise Cash for hvert salg. Med andre ord sitter man igjen med gevinst både som selger og kjøper, og jeg tror Tise er på god vei til å bli den største plattformen i Norge innen gjenbruk.

Kilder
https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-1-349-24002-9_3
https://finansavisen.no/lordag/gruenderintervjuet/2020/02/01/7492817/900.000-har-latt-seg-tise-av-gjenbruksappen

One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Hei Daria 🙂

    Dette var nok en gang et veldig bra blogginnlegg. Du svarer godt på oppgaven og beskriver plattformen ved å bruke relevante fagbegreper.
    Jeg liker også veldig godt måten du skriver på og hvordan du har strukturert innlegget ditt.
    Det sagt kunne du gjerne inkludert noen beskrivende, eller bare noen fine bilder for å levendegjøre innlegget litt.

    Ellers har du gjort en god jobb, og det er kjempe fint at du legger til egne refleksjoner og erfaringer, og gjør innlegget litt mer personlig, helt supert.

    Du er flink, stå på 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *