Et skreddersydd internett
Et skreddersydd internett

Et skreddersydd internett

foto: daria klovholt

Da internett først kom, så vi på det som en enorm mulighet til å koble oss sammen. Det var en arena av informasjon, og det fantes ikke ende på hvor mye du kunne få ut av et google-søk. Internett ses på som en plattform med enorme muligheter for kunnskap, refleksjoner og nye ideer, men for å kunne ta gode og rasjonelle valg, trenger vi innsikt i informasjon som støtter begge sidene av saken. Vi trenger for og mot argumenter, faktaopplysninger og sikre kilder. En konsekvens av kunstig intelligens og Big Data er at de nå har dirigert oss inn i en enveiskjørt gate, og vi står fast. 

Det å slippe å måtte bla gjennom hele Netflix for å finne en film, når de har anbefalinger klare til deg basert på hva du tidligere har sett, føles som luksus. Å få opp en bokliste tilpasset deg, så du slipper å lese på baksiden av hundrevis av bøker for å finne den ene, gode boken. For å ikke snakke om nettbutikkene, som finner deg selv når du bare skal lese VG, og sier «psst, vi har forresten den Holzweiler jakken du kikket på igår».  Å få innhold tilpasset oss, våre interesser, holdninger og smak er jo en hverdagsluksus. Transaksjonskostnadene som jeg snakket om i forrige innlegg, senkes betraktelig. Vi trenger ikke lenger grave og søke rundt etter en film, fordi den kommer til oss. 



Din egen filterboble
Filterboblen er et uttrykk skapt av Eli Parisier, som i denne Ted Talken beskriver nettopp det å være en del av en filterboble. Hva som menes med det, er at etter hvert klikk, nettsted vi besøker, likerklikk og kommentarer vi legger igjen, så tilpasses algoritmene våre. De samler inn all informasjon vi legger igjen, og skreddersyr vårt innhold til den nye informasjonen de har om oss. Et eksempel jeg brukte i et tidligere innlegg om kunstig intelligens og maskinlæring, var TikTok sin algoritme. Jeg hadde nettopp lastet ned Tiktok og fikk innhold tilpasset min personalia som alder, bosted og kjønn. Etter å ha likt en rekke videoer av ting jeg faktisk fant interessant, ble innholdet totalendret og jeg fikk til slutt kun opp innhold med hunder i feeden min. Man tenker kanskje at dette er en positiv løsning og behagelig, for vi sparer jo enormt med tid og energi på å søke rundt etter innhold vi liker. Men hva er det algoritmen min utelater fra meg? 

En søkemotor på ditt lag 
Søkemotorene og sosiale kanaler styres av reklame og annonser. Vi googler, leser overskrifter, trykker inn og skumleser. Finner vi ikke informasjonen vi lette etter, klikker vi oss kjapt ut igjen. Tiden vi bruker på hvert nettsted noteres ned, og nettstedene vi bruker lang tid på løftes opp. For jo lenger tid vi bruker på et nettsted, jo mer oppfattes det som relevant. Google vil vise deg sider som passer din profil og favoriserer enkelte nettsider fremfor andre. Med andre ord blir det vi trodde var o, store internett ganske lite, når det er speialdesignet til oss. 

Hva er det jeg ikke ser? Det blir lett å tenke på all informasjon jeg misser, basert på hvordan min algoritme er lagt opp. Mister jeg viktig informasjon jeg egentlig burde vite? Informasjon jeg ikke får opp selv, er jeg avhengig av at mine kontakter i sosiale medier skal få frem, og at jeg skal ha muligheten til å se det. Det er fort gjort å få et enveiskjørt internett, hvor all informasjon som når deg er enige i dine tanker, synspunkter og holdninger. En slik skjevfordeling forstyrrer søkemotorens bidrag til å ta rasjonelle beslutninger, og vi sitter kun igjen med en søkemotor som er på vårt lag. En enorm konsekvens av disse filterboblene, er ekkokammer. 

This image has an empty alt attribute; its file name is TAM_7436-1-683x1024.jpg
foto: daria klovholt


Ekkokammeret
Et ekkokammer beskrives som et samfunn som kun støtter opp under dine meninger, holdninger og verdier. I en setting hvor alle bekrefter dine meninger og holdninger, kan det være vanskelig å vite at man befinner seg i et ekkokammer. Det kan også være vanskelig å gi rom for tolkning og drøfte den andre siden av saken, fordi man aldri møter motforestillinger eller argumenter. På denne måten kan man miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger, men det er nettopp det vi er nødt til for å kunne ta rasjonelle valg.

Et slik ekkokammer kan fort oppstå i grupper og små samfunn med spesielt engasjerte mennesker innen et felt, men det kan like fort skje i feeden din på Facebook. De statusoppdateringene du trykker like på oftest, er de som oppmuntres til å dukke opp i feeden din gjentatte ganger. På denne måten har du laget et ekkokammer i din nyhetsoppdatering, uten at du er klar over det selv. Indikasjoner på at du befinner deg i et ekkokammer kan være at det kun kommer frem en side av saken, mye av informasjonen som legges frem er basert på rykter og synsing og bevis fra forsking blir ignorert hvis det strider mot deres holdninger.

Hvordan forhindre dette? 
1. Utvid boblen din. Trykk like på flere ting enn hva du anser som interessant! På denne måten utvider du boblen din og får et bredere perspektiv på ting. På samme måte kan du også utvide nettverket ditt ved å følge personer eller tjenester som ytrer en annen mening enn deg, for å få flere innfallsvinkler. 

2. Besøk nettsider med andre perspektiver. Sett deg inn i motpartens argumentasjon og diskuter emnet. Hvorfor mener de dette, hvilke kilder er brukt? 

3. Slett eller blokk browser cookies. Når man besøker nye nettsteder dukker det ofte opp en liten tekst om godkjenning av å bruke cookies. Dette kan man takke nei til, og innholdet blir dermed ikke spesialsydd til deg. 

4. Bruk inkognitovindu eller «privat nettleser». Dette vil gjøre at historieloggen din slettes, og googlesøket vil være nøytralt. 

5. Vær kildekritisk og ikke tro på alt du leser. Fake News og Deep Fake er blitt et kjente begreper, og det er enklere enn noen gang å skape dette ved hjelp av kunstig intelligens. Om du er usikker på om noe er falsk informasjon så er det flere ting du kan gjøre for å undersøke saken. Hvem skrev dette, når ble det publisert, hvilken kilde henviser personen til (om det i det hele tatt er noen!), gjør bildesøk og dobbeltsjekk pålitelige nyhetskilder før du vurderer. 


Kilder:
https://fs.blog/2017/07/filter-bubbles/
https://hci.stanford.edu/courses/cs047n/readings/The_Filter_Bubble.pdf
https://cdn.ttc.io/s/datadetoxkit.org/misinformation/Norwegian_Data-Detox_Misinformation.pdf
https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles/up-next?language=en

One comment

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Hei Daria 🙂

    Nok et godt skrevet blogginnlegg. Her svarer du godt på oppgaven og skriver et spennende innlegg.
    Tittelen begynner med å dra meg inn og deretter blir det bare bedre.

    Jeg liker veldig godt at du trekker linjer mellom tidligere innlegg og temaer og viser til god forståelse av faget.
    Jeg synes også det er supert at du legger inn personlige erfaringer og refleksjoner og drøfter de opp mot gode eksempler.

    Husk også at du kan prøve å løse oppgavene på andre måter, kanskje med video? 🙂

    Bra jobbet, du er flink!! Stå på 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *